Standarder

Hensikten med et synbarhetsprodukt er å beskytte brukeren mot helse og farer, og det er således å regne som et personlig verneutstyr PVU (Personal Protective Equipment- PPE på engelsk).
Alle synbarhetsprodukter som markedsføres i EU/EØS området skal være CE-merket og sertifiserte. CE- merking oppnås enklest ved å benytte eksisterende standarder. Følgende er aktuelle standarder:

Synbarhetsplagg for høyrisikosituasjoner

Synbarhetsplagg gjør brukeren godt synlig og gir derfor beskyttelse f.eks i trafikksituasjoner. I arbeidslivet er det arbeidsgivers ansvar å utføre en risikovurdering og deretter utstyre arbeidstakere med egnet verneutstyr.
Standard EN ISO 20471 er standarden for høyrisikosituasjoner, og erstatter den tidligere standarden EN 471. Les mer om forskjellene mellom den nye og gamle standarden her.

I standard EN ISO 20471 finnes tre fareklasser. Det som først og fremst skiller de tre ulike klassene fra hverandre er arealet (mengden) av reflekterende og fluoriserende materialer som benyttes i plagget.

Denne standarden deler CE merkede klær inn i tre klasser:

 

Class-1.1

 

 

EN ISO 20471 klasse 1. Gir lavest synbarhet, spesielt på dagtid, i skumring og i tåke, men kan være aktuelt der risikosituasjonen bedømmes som lav. Samt ved merking av ulike funksjoner ettersom vester i klasse 1 kan ha andre fargeinnslag enn fluoriserende farger.

 

 

 

 

Class-1

 

EN ISO 20471 klasse 2. Gir god synbarhet og er oftest tilstrekkelig for de fleste innenfor de vanligste yrkesområder. F. eks på byggearbeidsplasser, parkeringsplasser, flyplasser, i havner, lasteplasser og ved jernbanen.

 

 

 

 

Class-3

 

 

EN ISO 20471 klasse 3. Har den høyeste synbarheten og gir derfor størst sikkerhet. Er spesielt aktuell i nærheten av tett trafikk med høy hastighet. For de som arbeider i eller ved vei anbefales alltid varselvest i klasse 3.

 

 

 

 

 

Når varselvesten har flere egenskaper enn å gjøre brukeren synlig, kan andre standarder være aktuelle. Et eksempel på dette kan være et synbarhetsplagg som også blir sertifisert etter ISO 14116, som er standarden for begrenset flammespredning.

Krav til synbarhetstøy for sport og fritidsbruk

For refleksvester som ikke skal benyttes i arbeidslivet gjelder en annen standard.

Sport_Leisure

 

 

EN 1150. Denne standarden benyttes når man skal produsere refleksvester for fritidsbruk. Standarden er ikke delt inn i klasser, med definerer heller høyden på brukeren, og har forskjellige krav om hvor mye stoff og refleks som skal benyttes ut fra hvor høy brukeren er. Standarden skal sikre at brukerne er synlige når de ferdes ute i nærheten av trafikkerte områder.

 

 

 

 

Krav til reflekstilbehør for fritidsbruk

Reflekstilbehør (f.eks. hengereflekser, stickers og slap wraps) som er beregnet på å gjøre brukeren synlig ved belysning fra kjøretøy på nattetid. Her gjelder følgende standard.

Reflective-Accessories

 

 

 

EN 13356. Standarden benyttes når man skal produsere reflekterende tilbehørsprodukter som refleksbrikker, stickers, slap wraps og lignende. Standarden definerer blant annet en minimumsstørrelse på brikkene og angir at retrorefleksjonen må være over en minimumsgrense. Slik sikrer man at denne type produkter gir tiltenkt beskyttelse for brukeren.

 

 

 

Neste avsnitt ->